Modernisme og filmene

De siste dagene på skolen har vi sett tre forskjellige filmer som kan tilknyttes til modernismen. Filmene vi så var blant annet Tilsammans, Festen og Reprise som er skandinaviske filmer. Alle disse tre filmene har modernistiske trekk i seg.

REPRISE

Reprise er en norsk film laget av Joacim Trier, og kom ut i 2006. Filmen tar for seg emner som vennskap, sammenbrudd og kjærlighet.

De viktigste personene i filmene vil nok være;
Erik spilt av Espen Klouman Høiner.
Phillip spilt av Anders Danielsen Lie.
Kari spilt av Viktoria Winge.

Gjennom filmen blir vi kjent med Erik og Phillip som er i tjueårene og lever drømmen om å bli forfattere. De utgir hver sin roman i håp om å bli godtatt. Phillips roman er den som blir godtatt og dermed får han utgitt sin første bok, mens Eriks forslag ikke blir antatt av forlaget. Imens møter han på Kari og får plutselig psykisk lidelser og sammenbrudd som fører til at han blir lagt inn i psykiatrisk avdeling. Et halvt år senere blir han skrevet ut, og imellom tiden hadde Erik jobbet med et nytt forslag til bok.

Etter at boken til Erik blir antatt skaper dette mange følelser hos Phillip, vi ser repriser ut av livene deres. Og spenningskurven går som en bølge som aldri tar slutt, for på slutten av filmen ser vi aldri hvordan det ender for guttene. Vendepunktet i filmen er når Phillip blir skrevet ut fra sykehuset, synsvinkelen i filmen er autoral.

Kilder; http://no.wikipedia.org/wiki/Reprise_(film)
¨

Analyse av "Gengangere" av Henrik Ibsen

Skuespillet ”Gengangere” av Henrik Ibsen ble utgitt i 1881. Stykket består av tre akter og er skrevet i naturalistisk stil, og determinisme er gjennomgående i tema i handlingen. Ibsen forklarer hvilken sammenheng det er mellom arv og miljø, og skjebne. Han spør også om hvor viktig rolle dette spiller i et menneske liv. Naturalismen skiller seg klart ut fra andre litteraturhistoriske perioder. Mens nyromantikken skildret mennesket som et frittenkende individ, fokuserte naturalistene på Darwins lære, og mente at mennesket var, og for alltid ble et resultat av og miljø.  

Henrik Ibsen litteratur assosieres med realismen. Dramaet "Gengangere" skiller seg derfor ut, fordi det er skrevet i naturalistisk stil og handler om determinisme.

I "Gengangere" møter man enken Helen Aling som bor sammen med tjenestepiken Regine på en landeeiendom i det vestlige Norge. Osvald Alving, husets sønn, har nettopp retunert fra Paris, og lyder av syfillis. Fru Alving bygger nå et asyl i håp om  bli kvitt pengene mannen etterlot seg. I en samtale med pastor Manders, røpes det hvor ulykkelig gift fru Alving var, og hvordan ekteskapet med Herr Alving bare var et skuspill, en fasade. Alving var nemlig utro, og en alkoholiker. Fru Alving ville derfor skilles fra mannen, men ble nektet dette av pastor Mandes. Hun sendre derfor sønnen fra seg til kostskole i Paris, og fryder seg nå over hans tilbakekomst. Fru Alving vet derimot ikke om sønnens sykdom og at han har kommet hjem for å dø.

DET MODERNE GJENNOMBRUDDET

Oppgave B:
Hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?

Det moderne prosjektet er en modernisering innen norsk litteratur og den har påvirket samfunnet på sett og vis. En rekke store norske forfattere har vært en del i den og det moderne prosjektet startet en lang tid bakover. Forfattere som Henrik Wergeland og Amalie Skram fra 1800-tallet til forfattere som Bjarte Breiteig og Erlend Loe som fortsatt er aktive den dag i dag har vært en del av det moderne prosjektet. Hva er det moderne prosjektet og hvilken ideer fulgte med?

Det moderne prosjekt er en prosess som startet i vestlige delen av verdenen ved 1600-tallet og har vart helt frem til i dag. Den nye naturvitenskapen, boktrykkerkunsten, og en begynnende kapitalisme bidro til å forme nye tanker og med det endre verdensbildet. Det moderne prosjektets 400-årige historie har på mange måter vært en suksess. Den industrielle revolusjonen, de politiske revolusjonene, demokratiutviklingen, menneskerettighetstenkning har utviklet seg takket være ideene fra Det moderne prosjektet. Den kan karakteriseres ved følgende stikkord:

• Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
• Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
• Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

Det Første aspektet ved det moderne prosjekt er troen på friheten; at utviklingen kan styres. Det er i romantikken at mennesket som sin egen herre får gjennomslagskraft. Menneskets frihet settes i sentrum, og egen individualitet blir viktig. Fornuften er troen på framskrittet og troen på friheten. Intensjonen med troen på fornuft er å fjerne det falske som ved overtro og fordommer. Troen på fremskritt, utvikling og vekst kommer først med romantikken. Verden ble ideell hvis vi brukte fornuften og koblet den med vitenskapelige metoder.


Ved begynnelsen av det moderne prosjektet i Norge, dvs tidlig i 1800-tallet, gav Henrik Wergeland ut opplysningstidsskriftet ”For Arbeiderklassen” og prøvet å minke forskjellen mellom de fattige og rike. Han advarte de fattige mot fyll, hærverk, tigging, overfall og innbrudd. Dette var begynnelsen på en endring på samfunnet ved at en person fremhevet de negative sidene ved Norge og hovedstaten Christiania (Oslo). Dette var begynnelsen på at litteratur ble tatt i bruk for å ytre seg og kritisere samfunnet i Norge. Samtidig hadde Wergeland smått begynt å stille spørsmål ved kirken og dens forkynnelse. Kritikken rettet seg foreløpig ikke mot religionen ideologier i seg selv, men heller mot overtroen og mystikken den så sterkt var preget av. Wergeland var begynnelsen på tiår med krass kritikk mot kirken, som har fortsatt frem til i dag. Kirken har blitt tvunget til å forandre på seg for å kunne holde på sine tilhengere.

Blogging og nettsamfunn

Verden i dag har utviklet seg så mye at Internett blant annet har blitt en stor del av hverdagen vår, noe som ikke var så sentralt før. Et eksempel på dette kan være episoden av South Park hvor Internett forsvinner og innbyggerne blir desperate. Det er en ny måte å å kommunisere på, via facebook, twitter, youtube eller mail. Vi får med oss det nyeste oppdateringen og nyhetene via forskjellige nettsteder.

Den første internettsiden kom i 1989, for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. I midten av 1990-årene var datamaskiner blitt så rimelige at de kom også i vanlige familie hjem. Antallet nettsider økte, og i 1998 dukket Google opp. Før internett dukket opp var den kun tre måter å kommunisere med omverden på, det var tv, radio og avis som var sentralt. Før i tiden var det heller ikke så vanlig med at vanlige personer kunne uttrykke sine meninger direkte. Internett ga mulighet til en ny kommunikasjon blant folket.

Blogg ga en annen måte for å uttrykke sine meninger og tanker på. Helt fra den første bloggen kom i 1999, har bloggen hatt en sentral plass på Internett. Det finnes mange forskjellige bloggsjangre, så det vil si at det er vanskelig å bestemme akkurat hvilke litterære sjangre bloggen stammer fra. Vi kan si at det ligner mye på en dagbok. Blogg er noe folk bruker for å fortelle om hverdagen sin, opplevelser, interesser og lignende. Som oftest har de med en personlig vri, som også kan inneholde bilder, videoer osv. Den personlige bloggen preges ofte av et nært språk og et personlig innhold. På den andre siden har vi saksorienterte bloggen. Her er språket ofte lagt ut helt for detaljer, mer objektiv og mer nøkternt, mot resten av verden.

Internett kan fortsatt bli brukt på gal måte og dermed blir noen nettsider forbudt eller stengt. Slik som i Kina er det mange visse utenlandske nettsider som er stengt og ytringfriheten er ikke så dominerende. Myndigheten frykter at befolkningen skal bruke Internett til å spre informasjon som kan skade dem, og at de skal kunne klare å mobilisere til et opprør. Bloggen har gjort slik at vi skriver mer, og har verden som lesere til enhver tid. Ved å skrive på et språk som alle forstår, vil fler forstå og vite om personen. Dermed er engelsk et språk som bloggere ofte bruker. Dette er også blant annet til at forskere mener at det norske språket på sikt kan dø ut.

I et nett kan man lage sin egen profil med akkurat de bildene og den informasjonen man har lyst på. Man kan sende beskjeder til hverandre, holde kontakt med hverandre, blogge og mye mer. Formålet med selve nettsamfunn er selvfølgelig for kommunikasjon. Det finnes mange typer nettsamfunn, alle med sin egen personlighet og unike muligheter, og hvilket nettsamfunn som til enhver tid er mest populært, avhenger av trender.

Twitter ble opprettet på bakgrunn av at enkelte personer begynte å skrive statusoppdateringer på MSN Messenger slik aom «spiser middag» og «er i dusjen». Så fikk noen ideen om et eget nettsamfunn utelukkende bestående av statusoppdateringer. I 2006 kom twitter, det første microbloggings-samfunnet.

Internett er et sterkt kobling til å kommunisere med verden på. Når vi vil få frem et budskap har vi så mange forskjellige muligheter. Video, bilde, lyd og tekst er de viktigste byggeklossene, og med disse elementene kan man lage et uendelig antall uttrykk. Hver av disse byggeklossene har både fordeler og ulemper, men når de kommer sammen, kan de utfylle hverandre og skape en stor leseropplevelse. Bilder er viktig å for å skape følelser, identifikasjon og interesse.

Fremtidens internett vil bli enda større og sterkere. Mye mer vil være preget av internett, slik som allerede nå kan man gå på internett via mobiltelefoner og andre bærbare enheter. Personer vil ikke lenger vente med å møte personen og finne mer informasjon om den, men heller søke på netttet for å finne ut mer. Førsteinntrykket vil handle om hvordan du har lagt ut informasjonen din på nettet og ikke hvordan du selv vil stå frem i offentlighet. Å kunne nettspråket og nettsjangrene er derfor veldig viktig.

Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye delingskulturen på nettet. Ifølge åndsverksloven så er alt man skriver fra stiler til bilder, et åndsverk og ulovlig å kopiere. Selv om man vil gi lov til at noen kan kopiere så kan man gi tillatelse på forhånd ved å markere det du har laget med noen som heter Creative Commons-lisenser. I dag finnes det seks ulike Creative Commons-lisenser, og de er oversatt til mange språk og tilpasser rettsystemer over hele verden. Ved å velge mellom de seks lisensense kan du selv bestemme hvordan du ønsker å dele det du har skapt.

Alt i alt så er Internett et viktig kommunikasjonsmiddel for oss mennesker og vil alltid være det. Fremtiden vil være preget av flere nettsteder og den enkleste måten å finne informasjon på. 

Kilder; Lillevik m/ fler (2009. Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, oslo)