Oppgave B:
Hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?
Det moderne prosjektet er en modernisering innen norsk litteratur og den har påvirket samfunnet på sett og vis. En rekke store norske forfattere har vært en del i den og det moderne prosjektet startet en lang tid bakover. Forfattere som Henrik Wergeland og Amalie Skram fra 1800-tallet til forfattere som Bjarte Breiteig og Erlend Loe som fortsatt er aktive den dag i dag har vært en del av det moderne prosjektet. Hva er det moderne prosjektet og hvilken ideer fulgte med?
Det moderne prosjekt er en prosess som startet i vestlige delen av verdenen ved 1600-tallet og har vart helt frem til i dag. Den nye naturvitenskapen, boktrykkerkunsten, og en begynnende kapitalisme bidro til å forme nye tanker og med det endre verdensbildet. Det moderne prosjektets 400-årige historie har på mange måter vært en suksess. Den industrielle revolusjonen, de politiske revolusjonene, demokratiutviklingen, menneskerettighetstenkning har utviklet seg takket være ideene fra Det moderne prosjektet. Den kan karakteriseres ved følgende stikkord:
• Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
• Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
• Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.
Det Første aspektet ved det moderne prosjekt er troen på friheten; at utviklingen kan styres. Det er i romantikken at mennesket som sin egen herre får gjennomslagskraft. Menneskets frihet settes i sentrum, og egen individualitet blir viktig. Fornuften er troen på framskrittet og troen på friheten. Intensjonen med troen på fornuft er å fjerne det falske som ved overtro og fordommer. Troen på fremskritt, utvikling og vekst kommer først med romantikken. Verden ble ideell hvis vi brukte fornuften og koblet den med vitenskapelige metoder.
Ved begynnelsen av det moderne prosjektet i Norge, dvs tidlig i 1800-tallet, gav Henrik Wergeland ut opplysningstidsskriftet ”For Arbeiderklassen” og prøvet å minke forskjellen mellom de fattige og rike. Han advarte de fattige mot fyll, hærverk, tigging, overfall og innbrudd. Dette var begynnelsen på en endring på samfunnet ved at en person fremhevet de negative sidene ved Norge og hovedstaten Christiania (Oslo). Dette var begynnelsen på at litteratur ble tatt i bruk for å ytre seg og kritisere samfunnet i Norge. Samtidig hadde Wergeland smått begynt å stille spørsmål ved kirken og dens forkynnelse. Kritikken rettet seg foreløpig ikke mot religionen ideologier i seg selv, men heller mot overtroen og mystikken den så sterkt var preget av. Wergeland var begynnelsen på tiår med krass kritikk mot kirken, som har fortsatt frem til i dag. Kirken har blitt tvunget til å forandre på seg for å kunne holde på sine tilhengere.
I den samme tidsperioden som Wergeland ga ut opplysningstidsskriftet, skrev hans søster Camilla Collet en rekke historier om fornuftsekteskap og hvor viktig det var for kjærlighet at et ekteskap skulle fungere. Hele det moderne prosjektet går ut på at forfatterne har ytret seg og skrevet med kritikk som sine forgjengere. Kvinneidealene har blitt fremhevet og likestilling og kvinnens rolle har fått mer plass i litteraturen. Kjærlighet og samlivsproblemer er ofte et tema som blir gjengitt i det moderne prosjektet. Flere tekster skrevet av forfattere som er samfunnsengasjerte er en del av moderniteten.
I Norge var en av de som frontet det moderne prosjektet og opplysningstankene mest, forfatteren Ludvig Holberg. Han demonstrerte de nye tankene for lesere i både Danmark og Norge, og hadde også som mål å oppdra folk litt der det kom til latskap og overtro. Han diskuterte samtidens samfunnsproblemer og var på denne måten en viktig aktør i å modernisere Norge og Danmark. Opplysningstiden, romantikken og den poetiske realismen kom under perioden 1770 – 1860. Det vanlige er å peke på hva som skiller disse fra hverandre: opplysningstidens klassisisme og fornuft, romantikkens nye vakre tanker og følelser, den poetiske realismens begynnende samfunnskritikk. Hvis vi tar utgangspunkt i det moderne prosjektets målsetning om å skape en bedre verden, kan vi også lett finne likheter. Forskjellen på Holberg og Wergeland er ikke først og fremst at den ene er en fornuftens mann, mens den andre er en følsom poet og drømmer. Begge to deler nemlig den samme visjonen: Holberg skriver for å opplyse, Wergeland skriver for å inspirere
På 1800-tallet fortsatte moderniseringsprosessen i Norge bl.a. ved at Darwins utgivelse av “artenes opprinnelse”. Ikke bare endret og revolusjonerte han fag som biologi, psykologi, medisin og senere ernæring. Han utfordrer også samtiden med teorier som førte til et nytt menneskesyn (en felles stamfar for alle) og utfordret kirken på en måte som ikke var blitt gjort siden innføringen av troen på at sola er i sentrum og ikke jorda. Det moderne prosjektets storhetstid strakk seg fra den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og til utbruddet av 1. verdenskrig (1914). I denne perioden var troen på framskrittet svært sterk i Vesten. Nye oppfinnelser og tekniske forbedringer stod nærmest i kø. Demokratiet styrket sin stilling, og folks helse og velferd var i sterk framgang. På denne måten har det moderne prosjekt et preg av å ville framover, løsrive mennesket og øke dets frihet gjennom en utvikling basert på fornuften, og vekk fra tidligere tiders mørke.
Den dag i dag påvirker Det moderne prosjektets optimisme og troen på en lys framtiden oss. Det er tankene de hadde på den tiden som har gitt oss muligheten til å ha frie tanker. Demokrati, ytrings- og religionsfrihet stammer bl.a. fra tanker og litterære tekster skrevet av anerkjente filosofer, psykologer og forfattere. Frihet, fornuft og fremskritt er nøkkelordene som har utviklet verden igjennom 400 år og gjør det fortsatt i dag. Det som en gang var viktig med frihet, fornuft og fremskritt er nå en vane og en hverdagslig ting for den gjennomsnittlige nordmann. Den tiden hvor den norske befolkningen fikk nye tanker via litteratur har blitt erstattet med ideer og tanker via media, tv og Internett. Det moderne prosjektets er her for å bli, selv om vi har sluttet å legge merke til den.
Kilder:
http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm
http://ingridmogstad.wordpress.com/2009/10/20/det-moderne-prosjektet/
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/opplysningstiden.php
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar